Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hipp hurra! Om ikke lenge er det Jesu fødselsdag. Selv om de fleste nordmenn feirer dagen på forskudd – julaften – så er det den 25. desember som er selve Dagen. Han fyller 2008 år. Man kan godt si at han begynner å bli voksen.

Som vanlig vil Gud invitere til et himmelsk fødselsdagsselskap, der alle profeter og engler er innbudt, også den falne, lett forsofne tidligere lyktetenner Lucifer. Gud liker ikke å stenge noen ute, selv om de egentlig bare har seg selv å takke for det.

Det vil bli servert så mye nektar og ambrosia – en himmelgod drikk foretrukket av ni av ti guder – som man vil ha. Det smaker fortreffelig. Nesten like godt som et gourmetmåltid på en restaurant med tre stjerner i Guide Michelin, men slår likevel ikke Peppes’s Pizza. Det mener i hvert fall Jesus og de fleste profetene. Men Gud er så fin på det. Og det nytter som sagt ikke å protestere når Gud har bestemt seg.

Jesus vil helt sikkert få mange fine presanger. Buddha pleier vanligvis å gi en etisk korrekt gave. Det vil si at han har latt donere en større sum i Jesu navn til en veldedig organisasjon. Buddha har aldri hatt særlig sans for det materielle. I år er det Frelsesarmeen som er den verdige mottaker av $1.000.000.000. Buddha gir alltid beløpene i US dollars. Han tenker aldri på valutasvingningene og har over hodet ikke sans for økonomi.

Jahve er en gammel gjerrigknark og lager som oftest presangene selv. Det blir billigst slik, tror han. I år har han høvlet til et par vannski, slik at Jesus ikke skal bli så sår på føttene, når han går på vannet.

I år var Muhammed litt i tvil om hva han skulle gi Jesus i fødselsdagsgave. Det står mellom et portrett av ham selv og et kjemisett for nybegynnere, ”Den Lille Kjemiker”. Egentlig vil han beholde begge deler selv, men han ender nok opp med å gi bort portrettet. Dette for å vise for all verden at han ikke har noe i mot å bli portrettert, slik som så mange mennesker feilaktig har fått inntrykk av.

Det såkalte portrettforbudet har i alle år berodd på en misforståelse. På Muhammeds tid bodde både han og de andre beboerne i området i telt, som de pakket sammen og tok med seg når de forflyttet sauene til andre beiteområder. Og alle vet at det ikke er særlig praktisk å henge bilder på en teltvegg. Tungt å dra med seg er det også. For fastboende blir det en helt annen sak. Men et forbud har det tross alt aldri vært snakk om. Dessuten vil Muhammed helst beholde kjemisettet selv. Men det sier han selvfølgelig ikke høyt til noen.

Av Gud kommer Jesus til å få det han alltid pleier å få – en dag på Jorden, for å bekrefte sin eksistens overfor lojale tilhengere og utrette noen mirakler om nødvendig. Denne gaven setter Jesus særlig pris på. Han liker å følge med på det som skjer på Jorden og mirakler er alltid like morsomt. Han har planlagt å ta dagen en gang ut på nyåret. Kanskje allerede i januar måned? Vi får vente og se. Man kan jo alltids leve i håpet!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

ville ei sin mormor gi en klem

På julekveld de fikk ei hva de ønsket

så  en grusom hevn mot mormor de utpønsket

I mormors edle julebrennevin det dyre

helte de en dose med salpetersyre  

Det de ikke visste var

at drammen var til nissefar

Og nissen kom, og nissen døde

Rudolfs nese sluttet brått å gløde.

På grunn av barnas skitne plott

er julegaver nå en saga blott.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 Grøt kan brukes til mye. Før i tiden blandet de muggen gammelost i den og lagde grøtomslag, d.v.s. bandasje tilklint med grøt, som ble lagt på sår og byller. På grunn av den mugne osten hadde det også en viss helbredende effekt, da dette var en tidlig forløper til penicillinet. Men det visste de ikke den gang, så grunnen til at de ble friske må tilskrives placeboeffekten.

 Forøvrig har grøt mange anvendelsesesområder. Man kan gjøre som katten og gå rundt den, eller hvis man er av den geskjeftige sorten kan man gå tvers gjennom den og lage vei i vellinga. På grunn av konsistensen vil jeg anta at den egner seg ypperlig som tapetlim også, men det har jeg ikke prøvd, så jeg kan ikke gi noen garantier. Man kan også ta litt grøt på en skje, trekke den tilbake og slippe brått og sende en solid grøtklatt i fjeset til irriterende storesøsken. Dette bør man imidlertid ikke gjøre dersom det er andre voksne tilstede, noen vil kunne mene du er både barnslig og ondskapsfull. Særlig hvis grøten er varm.

Grøt har også vært anvendt som menneskeføde helt siden menneskene begynte å plukke korn. Ikke fordi det er spesielt godt, men er man sulten og viltet har uteblitt noen uker, så tar man det man får.  Av historiske personer som likte grøt, kommer jeg bare på trollet som Espen Askeladden kappåt med. Espen Askeladd var smart nok til å legge grøten i sekken, så han slapp å stappe i seg griseriet. Med mindre man mangler tenner er det kjøtt som er mat, ikke grøt. Bare tenk på Snegle Halle fra  sagaen, han diktet et nidvers om Harald Hårdråde fordi han var så gjerrig og serverte gjestene mere grøt enn kjøtt, og ble til straff satt til å spise et kjempetrau med grøt. Det var han som sa de berømte ord ”Drep meg herre, men ikke med graut”. Det syntes gamle Harald var så godt sagt at han lot Snegle Halle beholde livet, og slapp å spise mere graut. 

Det er ingen i dag heller som liker grøt. For å gjøre den mer spiselig må det pøses på mengder av sukker, kanel og smør. Men det er ikke nok, man må også lokke med premier for at folk skal orke å spise opp grøten sin. Dette gjøres ved at man legger en mandel i grøten, og den som er så heldig å få mandelen i akkurat sin grøt, får en premie. Dette er faktisk forløperen til dagens tombola og senere til alskens pengespill som har ledet så mange ut i økonomisk ruin. Og når de til slutt har spilt bort både gård og grunn har de ikke råd til å spise annet enn grøt.  Grøten representerer således en riktig ond sirkel, som det er en ulykke å havne i.

Og skulle akkurat du være en av de ulykkelige som er henvist til å spise grøt, og er i beit for en oppskrift, skal du få den her:

Kok 2 dl risgryn i 4 dl vann til vannet er kokt inn (ca 10 minutter). Spe på med en liter melk og kok videre på svak varme til grøten er passe tykk. Ha i salt. Og rør kontinuerlig med mindre du ønsker svidd grøt. 

Smakelig måltid.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg fant en annonse i KK (Kvinner og Klær), satt inn av et Vitus apotek. ”Med denne avanserte elektroniske badevekten kan du måle vekt, fettprosent og Body Mass Index (BMI). Du har også mulighet til å lagre inntil 10 profiler”.

Det vites imidlertid ikke om vekten applauderer, når vekten har nådd bunnivået – size zero – eller jamrer seg høylytt, hver gang man veier 10 gram over, men slike funksjoner burde det være lett å legge inn med dagens høyteknologi.

Dette må jo være årets julegave til din smålubne venninne, hun som alltid sliter med vekten. Du gir selvfølgelig ikke julegaven for å være slem, men fordi du i din inderlige hjertegodhet så veldig gjerne vil hjelpe henne med vektproblemet.

Det viktigste med en julegave er omtanken som ligger bak. Husk det!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Askepott – eller Ash Tray – som hun heter på engelsk – det er meg det. Jeg røyker som en skorstein og pleier å slokne før midnatt. Prinsen kan du få gratis av meg, men du må selv komme og hente ham.

Hos oss er det mindre peiskos og aske enn det er støvtørring og vask. Særlig før jul, når tradisjonen tilsier gullende rent, slik at ingen krok er mørk. Mens prinsen er på julebord og leker Konge på byen, er jeg hjemme og pusser og gnir. Vaskepott – er hva jeg er.

Alt må skinne, glitre og blinke når svigers – selveste Kongen og Dronningen – kommer på besøk i julen. Nåde meg om ikke sølvtøyet er så blankt at man kan speile seg i det. Hun – Dronningen – sier aldri noe, men blikket hennes sier det meste. Og da er det ikke greit å være meg i den ene skoen jeg har igjen.

Hadde jeg i det minste hatt to sko. Da kunne jeg ha stukket hjemmefra. Da kunne jeg ha dratt min vei og aldri kommet tilbake. Da kunne jeg ha stått fjellstøtt på bakken og ikke behøvd å støtte meg på Prinsen og sette min lit til det halve Kongeriket!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Her kommer dine arme små må vel anses for å være den store klassikeren. Ingen av ungene i gata mi, meg selv inkludert, skjønte hvorfor gud skulle ha så stor interesse av armene våre. Men for sikkerhets skyld føyde vi til et … og beina følger etterpå, både fordi vi ikke husket resten av teksten men også fordi vi tenkte at trengte han et par armer, kunne han saktens trenge et par ben også.

Engler som daler ned i skjul er en annen klassiker. Alle som hadde slektninger på landet visste at det var vanlig med et skjul, eller uthus om du vil, litt bortenfor hovedhuset Og det var greit nok at englene foretrakk skjulet, men jeg kunne ikke skjønne hva som var så stas med å sitte der. Den eneste jeg kjente som gjorde det var søstra mi hver gang hun skulle furte over noe, og hun var definitivt ingen engel. Men, men, la nå englene drive på med sitt i skjulet, bare de ikke brekker sagen, for den skal Jesus bruke, jfr. .. milde Jesus, du som sagde.

Selv ble jeg aldri klok på hva som mentes med …tider skal henrulle. Hva i all verden betydde det å henrulle? Vi hadde en rulle på loftet som aldri ble brukt, men jeg visste den hadde noe med lakner og duker å gjøre, men tiden kan ikke rulles. Såpass visste jeg, så jeg slo meg til ro med at det nok bare var det sedvanlige meningsløse babbel som voksne var så flinke til å prestere.

Så var det jomfruen som satt i lønn. Først tenkte jeg at hun måtte være forferdelig rik siden hun fikk så mye lønn at hun kunne sitte i den, nærmest velte seg i penger. Senere fikk jeg vite at det var et tre som het lønn, og etter det har bildet av jomfruen som sitter høyt oppe i lønnetreet festet seg til netthinnen min. For alt jeg vet brukte de kanskje lønnetrær som juletre på jesu tid, og jomfruen ble kanskje så ekstatisk av julefeiringen at hun likesågodt klatret opp i juletreet.

En venn av meg som kom fra en lite kristelig familie, trodde til langt opp i voksen alder at Jesus vandret i ansjos. Når de sang salmer på skolen og kom til linjen …å vandra i hans ljos, hørte min venn ”å vandra i ansjos”, og det sang han og trodde at de andre sang det samme. Han så for seg hvordan Jesus gikk barbent i ansjos, med ansjoslake nederst på den hvite kjortelen, mens alle barna måtte traske etter mens det sa splatsj, splatsj i ansjosen. Selv syntes han det virket guffent, og hadde ikke det minste lyst til å komme til himmelen når det skulle være på den måten. Men han skjønte jo at voksne syntes dette var paradis, sånn som de elsket å gafle i seg ansjos til hver  søndagsfrokost.

Og hvis du ikke vet det, så kan jeg fortelle at ansjos er en liten kryddersaltet sildefisk, som ligger i lake i en liten boks. Den ser sånn ut.

Man renser den ved å skjære et lite snitt under gjellen, og så i ryggen, og så drar man fileen av. Snu og gjenta operasjonen. Så vil den se sånn ut.

Anbefales av 9 av 10 hobbykirurger til julebordet.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I Lille Pøbel Barnehage er det dagen for årets juleverksted. Dette er den dagen i året da barna lager presanger til mor, far, søsken, besteforeldre, tanter og onkler. Det stopper der. Tiden strekker dessverre ikke til å lage flere presanger. Kvalitet går foran kvantitet.

Årets julegaveslager kommer garantert til å bli selvstrikket penisfutteral til far. Barna kan velge mellom lammeull, alpakka og bomull. De fleste velger alpakka, for garnet er så mykt og fint. Dessuten varmer det så godt. For ingen vil vel risikere at far skal forfryse ballene sine?

Oppskriften er uhyre enkel. Man legger opp 25 masker på en liten rundpinne og strikker rundt og rundt – helt til penisfutteralet er blitt langt nok. Ca 30 cm tilsvarer størrelse M (medium). Fell av og fest alle løse tråder. De flinkeste barna strikker med to eller flere farger og legger inn fine fartsstriper.

Til mor skal barna lage en selvspikket rosemalt dildo. Da blir hun sikkert glad. Alle de andre får stivpyntede serviettholdere, laget av dorullkjerner. At ingen bruker tøyservietter lenger affiserer dem ikke det aller minste. For husk: Det er tanken som teller!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Gud har innkalt alle englene og profetene til et møte der oppsummering av året som snart er forbi står på dagsorden. Hvor fornøyd er hver enkelt med det vedkommende har utrettet?

Lucifer gliser fornøyd. Han har aldri problemer med å få gjennom sine forslag og ideer. Det blir som regel litt for mye av det gode. Jesus stirrer ned i bordplaten, mens Muhammed rødmer som en peon. Han har helt klart mistet kontroll over brorparten av sine tilhengere. Det var tåpelig av Gud å gi ham så mye ansvar, men det vil naturligvis ingen innrømme. Og slett ikke Gud. Gud er som alle vet ufeilbarlig. Men av og til blir hans veier litt vel uransakelige.

Muhammed lover å inndra alle kjemisett og få tilhengerne på bedre tanker. Kanskje det hjelper med en antiburkalov? Da vil alle muslimske menn få noe helt annet å fylle tankene sine med – bokstavelig talt. Pupper og lår, i stedet for brennstoff og flybensin.

Gud er ikke så happy over at all verden har fått vite at Jesus virkelig giftet seg og fikk barn med den samariske flyfillen. Hvordan i helvete kom det ut? Visstnok eksisterer det fremdeles en etterkommer etter ham. Det var slett ikke meningen. Etterretningen kan ikke ha gjort jobben sin. Det må fikses som snarest. Profeter kan ikke være brydd med å måtte ta hensyn til familie. De skal være som katolske prester – barnløse. I hvert fall offisielt. Hva de gjør på fritiden bestemmer de selv. Og offisielt er Jesus heldigvis fremdeles ugift og så godt som jomfru, både i kropp og sjel.

Jahve sutrer fremdeles over Holocaust i midten av 1940-årene, som nesten tok knekken på samtlige av tilhengerne hans. Jahve krever erstatning, bedre betingelser og Gud vet hva, som kompensasjon, men møter liten gehør hos Gud. Hvorfor grep ikke Jahve selv inn og fikk stanset det? Var han kanskje så opptatt med egne forretninger at han lot tilhengerne sine seile sin egen sjø? Nei, rydd opp selv, er Guds holdning til akkurat det spørsmålet.

Buddha har nådd sitt personlige nirvana. Det vil si han oppfører seg som en syvende far i huset og tilbringer mesteparten av dagen – og natten – med å sove. Gud lurer på om det er på tide å bytte ham ut. Han lar definitivt tilhengerne sine seile sin egen sjø og formere seg som ugress, samtidig som de tilbys en kjøpekraft på linje med den vestlige verdens. Det hjelper ikke med etisk korrekte fødselsdagsgaver, når tilhengerne hans sitter på en miljømessig tikkende bombe.

Så Gud er ikke så fornøyd som han kunne ha vært – nei. Og det ergrer Ham at det er Lucifer som nok en gang har levert de beste resultatene. Det er ikke slike resultater Gud vil ha!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende