Kom, kom, kom til frelsesar’men
kom så drita full du er,
du får pottiter og sild
og kan gjørra hva du vil…
gaulte de litt eldre rampeguttene i min barndomsgate. Liten og uskyldig som jeg var skjønte jeg ikke stort av hva sangen handlet om, men jeg skjønte i hvertfall såpass at sild ikke var ansett som mat for de fine, og at pene piker burde holde seg unna frelsesar’men.
Sild har tradisjonelt vært ansett som fattigmannskost i Norge, men den har likevel reddet skinnet til så vel høy som lav i økonomiske nedgangstider. Når de store sildestimene kom var det ikke bare fiskerne som fikk inntekter, også borgerskapet tjente seg søkkrike på hermetikkfabrikker, tønnemakerier og annen silderelatert handel og industri.
Men, som all annen mat det er stor tilgjengelighet på fikk silda lav status. Uttrykket at noe ”ikke er verdt mer enn fem sure sild” viser med all tydelighet den nedlatende holdning silda ble møtt med i visse deler av befolkningen. Pengene den innbragte var gode nok, og luktet visstnok ikke, i motsetning til silda. Omtrent sånn som enkelte ektemenn og hovedforsørgere har følt seg og blitt behandlet opp gjennom tidene; de får lov til å bringe penger og velstand til heimen, men ellers kan de holde seg ute av syne.
Og på samme måte som noen har flust av penger og forøvrig kan velge fritt på øverste hylle, mens andre må ta til takke med den maten eller mannen de får, så satt de fine med sine hveteboller, sitt kandissukker og sine dårlige tenner, mens de fattige måtte ta til tåls med sine sure sild.
Personlig er jeg ikke et øyeblikk i tvil om hva jeg ville valgt, sursild så klart!! Den gode gamle, trofaste kjære silda som kommer i store stimer år om annet, og som intet julebord med respekt for seg selv kan være uten. Den lages sånn:
Vann ut spekesildfileter natten over. Kok en lake av 1 dl 7 % eddik (ikke noe balsamicotøys, vanlig hvit eddik), ¾ – 1 dl sukker og 2 dl vann. Ha i laurbærblader og hele pepperkorn. Skjær den utvannede silda i så store biter som du liker å ha på brødskiva, del løk i 2 og skjær tynne skiver. Legg sild og løk lagvis i et glass med et laurbærblad mellom lagene. Det skal være rikelig med løk. Når laken er kald helles den over sild og løk i glasset til laken står over sild og løk. Skru på lokk og la det stå kjølig et par døgn.
Anbefales servert på grovt rugbrød med en ørliten øl og/eller akevitt til, av ni av ti ektemenn.
Lykke til og smaklig måltid!