Svaret er like enkelt som spørsmålet er idiotisk, og svaret er selvfølgelig nei. Likevel virker det som mange lider under et enormt forventningspress. Barneværelser som allerede er fylt til randen av kostbare leker og dubeditter skal fylles opp med enda flere gjenstander, som hvis man er heldig, blir lekt med et kvarter på julaften og siden glemt.

 

Og ungene fylles opp med forventninger om alt de skal få, ikke bare via tonnevis av reklame i posten, på husvegger og tv, men også fra voksne som stadig vekk spør om ikke ungene  gleder seg til jul og alle de fine gavene de skal få. Gjentagne ganger til og med, så avkommet ikke  et øyeblikk er i tvil om hvorfor vi feirer jul; for presangenes skyld selvfølgelig! Klart det blir nedtur når mormor ikke har råd til mer enn et par polvotter, som ungen riktignok trenger, men man får jo alt man trenger ellers. Til jul vil vi ha alt vi ikke trenger, og som koster skjorta!

 

For mange er førjulen en eneste lang påminnelse om alt man ikke har råd til og følelse av egen utilstrekkelighet. Det er trist, for ungene blir ikke mer lykkelig av barbiehuset, den elektroniske lekebilen eller av den fancy lekesnøfreseren. Det er i så fall en lykke som i høyden varer akkurat så lenge det tar å pakke ut sakene. Det ungene blir lykkelig av er voksne som har tid til dem, og som gjør noe hyggelig sammen med dem. Lage pepperkaker eller julepynt f.eks., og det trenger man ikke så forferdelig mange penger for å få til, bare litt tid.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende